The word according to Anne

En sjanse til


IMG_0042 Plutselig så jeg det. Det grønne gresset i veikanten. Den gule hestehoven som badet i solen. Den knallblå himmelen. Jeg kjente de varme solstrålene mot den utpinte kroppen min. Forundret pustet jeg inn den friske vårluften. Hadde verden alltid vært slik? Hadde fargene alltid vært så sterke? Jeg kunne ikke huske at gresset var så grønt. En varm og underlig følelse bredte seg gjennom kroppen og jeg bare gikk og sugde til meg alle de skjønne bildene som åpenbarte seg foran meg. Hvor hadde jeg vært all den tid? Når ble verden så vakker? Som et barn på oppdagelsesferd småløp jeg bortover stien, nysgjerrig på hva mer det var å oppdage. Bena mine som hadde løpt så mange mil, danset over bakken som om de løp for første gang. Så gjorde jeg noe jeg ikke hadde gjort på veldig lenge. Jeg smilte.

4 kommentarer om “En sjanse til”

  1. Takk for det, Maria.
    Kanskje er vi ikke flinke nok til å se i hverdagen. Ingenting er konstant. Alt svinger. Når man så får løftet blikket litt etter å ha vært i en dyp bølgedal, kan det føles som den beste rusen du noen gang har følt. Ruset på livet.

    Er det ikke et paradoks at vi ikke kan være lykkelige dersom vi ikke vet hvordan det er å være ulykkelige? Så da blir kanskje noe av leveregelen å lære seg å leve med den motgangen som også kommer…? Når dette er sagt, finnes det mange der ute som har møtt motgang i livet ingen mennesker skulle behøve å takle, dessverre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: