”Norsk turist nær ved å bli drept i terrorangrep i La Paz”
Dette er overskriften du aldri har lest, og grunnen er enkel. Det var ingen norske turister som ble rammet av terrorangrep i La Paz. De drepte var bare bolivianere.
Mongolia.
Landet hvor de spiser gammelt sauekjøtt like ofte som vi spiser brød og surnet hestemelk er nasjonaldrikken. For 800 år siden herjet Djenghis Kahn og hans tropper fra Tyrkia i vest og grunnla Beijing i øst. Mongolia lokker med milevise strekninger med uberørt natur og for mange er dette kanskje dette svaret på den ulitmate guttedrømmen for den perfekte villmarkstur. Vi ville også ut i villmarken. Åtte dager i Gobiørkenen. Les mer…
Stille åpner jeg døren.
Du ligger der med lukkede øyne.
Åndedrettet er ujevnt.
Ikke lenge igjen nå.
Jeg ligger henslengt i en hengekøye og nipper i et glass rødvin. Solen brer sine siste stråler over Amazonas mektige skoger. Gresshoppene synger intenst. Hjertet mitt banker intenst.
Den døsige morgenluften ligger tett rundt oss. Et tåkehav hvor vi kan søke ly. Som silkelaken med fjærlette strøk mot naken hud. Det er enda mørkt. Bare gresshoppene bryter stillheten. Jeg lener meg mot deg og legger hodet inn mot brystet ditt. Du legger den ene armen rundt midjen min, trekker meg tett inntil deg. Jeg kan høre hjertet ditt slå. Rolige, dype slag. Det er lyden av livets kilde. Her, ved siden av deg, finner jeg roen. Nå kan vi bare vente og se. Les mer…
En berøring – ett sekund – var alt som skulle til. Ikke visste jeg at jeg kunne kjenne en slik sorg, en slik glede, av en berøring – ett sekund. Hvor kom de fra, alle disse tårene jeg aldri skjulte, alle følelsene jeg aldri hadde kjent? Sårbarheten jeg nesten hadde glemt?
Sjelen har ingen steder å gjemme seg og jeg skjelver.
En berøring – ett sekund…
Så forsvinner jeg.
Som sultne flammer
mot himmel i brann
Som kraftfulle bølger
mot ukjent land
Elsker vi
Jeg vil leve
med åpne øyne
Jeg vil se
med åpent sinn
Jeg vil føle
med hele hjerte
og ha sår
i sjelen min
Plutselig så jeg det. Det grønne gresset i veikanten. Den gule hestehoven som badet i solen. Den knallblå himmelen. Jeg kjente de varme solstrålene mot den utpinte kroppen min. Forundret pustet jeg inn den friske vårluften. Hadde verden alltid vært slik? Les mer…
The word according to Anne 